Dokumentasjonsforsøk: Seminaret «Artistic Research / kunstnerisk forskning»

Seminaret “Artistic Research / kunstnerisk forskning” fant sted 21.-23. november 2014 ved Kunsthøgskolen i Oslo, og ble arrangert av Rethink Dance og framtidsdans.no, i samarbeid med KHiO. Vi ønsket å fasilitere en tre dager lang samtale om hva kunstnerisk forskning er og kan være, hvordan vi artikulerer den og videre deler den med hverandre. Fem dansekunstnere ble invitert til å bidra på bakgrunn av sine kunstnerskap: Per Roar, Tone Pernille Østern, Ludvig Daae, Ingunn Rimestad og Ann-Christin Berg Kongsness.

Denne teksten er et kollektivt forsøk på å dokumentere seminaret. Teksten er basert på et fellesdokument som ble gjort tilgjengelig for alle seminardeltakere, inviterte kunstnere/bidragsytere og arrangører ved seminarets begynnelse, og som har ligget åpent i en måneds tid i etterkant. Alle har stått fritt til å skrive i dokumentet, med den ene restriksjonen å ikke slette/endre andre bidrag enn sine egne. Dette er en øvelse i å gi tillit og romme mange stemmer og retninger, samtidig blir dokumentasjonsforsøket en egen greie i seg sjæl. Der Rethink Dance tar form som en hendelse, slik som seminaret, tar framtidsdans.no form som en kontinuerlig plattform, et sted å plassere whatever u want i mellom hendelsene. I dette spennet ligger mye av potensialet i samarbeidet mellom Rethink Dance og framtidsdans.no, de er ulike manifestasjoner som krever ulike forståelser av tid og rom, men som elsker hverandre;)

Arket er hvitt, men det blir svart idet jeg skriver. Jeg’et i teksten kan være et hvilket som helst jeg, men jeg vet at det er meg. I forskning er ingenting åpenbart. Her finnes ingen lyd av stemme.
Jeg kan høre dere for meg nå. Muligheten for å slette det jeg akkurat skrev er alltid tilstede.

—-

Alt som er der finnes.
Hvordan få tilgang.
Alle som er med, vet.
Ingen kan noen gang vite det riktige.
Når du sier at du ikke skal snakke om noe, blir du det du ikke skulle snakke om.

Den som kjenner innsiden, ser ikke utsiden – den som ser utsiden, vet ikke inn.
Meta er en illusjon. Men, vi kan alltid strekke oss.
Språket. Å kunne språket for å være utenfor inne, og innenfor uten å være helt ute.
Men språket må alltid presses …forsiktig og mildt.
Ære til de som tørr å snakke nytt.

Hvem er den deg som skriver akkurat nå. Og hvem er den deg som observerer at du skriver. Hvem er den du som observerer den deg som observerer den deg som skriver. Og hvem er den deg som observerer den som observerer den deg som observerer den deg som observerer den deg som skriver…. Ja og sånn kan det fortsette. Det ene bevissthets laget utenfor/innenfor det andre.

—-

Hvilke strategier har vi for å møtes?
Hvordan gå inn i et møte og være åpen for å endre seg?
Hvordan lede uten å ha kontroll?
Hvordan være transparent fram til man får tilgang på tydelighet?
Hvordan praktisere forståelse som en kretsende tilnærming til noe?

Ingenting kommer før alt får plass.

Organisasjon og kuratering:
Seminaret var kuratert av Rethink Dance, og ønsket var å gi stemme til både aktører som arbeidet med forskning som vitenskaplig disiplin, forskning som kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstnerisk forskning og kunstnere som utøvde en utforskende tilnærming til sitt eget kunstneriske arbeid. I det forskingen er tatt opp og validert gjennom en institusjon kan den potensielt bli tilgjengelig og referert til. Forskingen eller undersøkelsen som skjer i mange kunstneriske arbeid i dag blir ikke nødvendigvis gjort tilgjengelig og refererbar. Vi kan referere til anmeldelser, programtekster og til kunstneriske verk vi selv har sett eller deltatt i. I feltet for dans og koreografi er det ofte manifestasjoner av denne undersøkelsen vi forholder oss til, den vi møter i teaterrommet, galleriet, det offentlige rom og i prøvesituasjonen.

Samtalen mellom Rethink Dance og Framtidsdans.no startet mange måneder før seminaret var i gang, hvordan ta denne samtalen inn i den kollektive samtalen som på mange måter starter på nytt i det vi er i seminaret sammen. Ulike tider møter hverandre. Forskning kan være en måte å skape en felles grunn for en samtale eller for en mulig utvikling og retning i et felt. Hvilke konsekvenser får forskingen for det vi gjør. Forskingen eller undersøkelsen som manifesteres i verk har kanskje den mest åpenbare referanserammen, der kunstnerskap bygges på andre kunstnerskap, verk bygges på andre verk, metoder utvikles mot, med og gjennom å bli utsatt for andres metodeverk. Dette spindelvevet kan vi kalle et felt eller et fagområde som vi står i relasjon til. Vi sameksisterer i og mellom vevene. Hvilken vev som oppleves sentral, tydelig og bærekraftig framtrer gjennom hvilke tråder man henger i selv. Hvis veven kjennes svak, har en alltid en mulighet og et ansvar til å spinne sin egen vev som en så kan invitere flere inn i. Seminaret var et initiativ for å starte en samtale, en samtale den som ønsker kan føre videre i andre retninger enn de vi alt kjenner til.

—-

Forståelsen av hva jeg står i.

Når mitt ord blir til ditt
er vi ett
kanskje uten at du vet det

<3 seminar!!

Hei Pernille.
Hei Pernille.


Hva sa jeg nå?
Jeg sa ingenting, jeg tenkte.
Gjør jeg ikke begge deler på en gang?
Jeg kan gjøre det, men ikke akkurat nå. Det er veldig stille her. Det for så vidt ganske sjeldent, at jeg snakker høyt når jeg er alene.
Gjør jeg det sammen med andre da?
Selvfølgelig, enhver samtale krever jo tankeaktivitet.
Joda. Det er jo klart….
Men må en samtale bestå av spørsmål og svar, slik som denne samtalen her?

Næææh. Tenker ikke at det nødvendigvis må være slik. Samtaler kan jo åpenbart ta mange slags former. En utspørring er jo også en form for samtale. Men jeg prøver kanskje her å peile meg inn mot det å tenke i samtale?
Ja, det er kanskje det jeg prøver å komme inn på, selv om jeg ikke helt vet hva det innebærer.
Hvis jeg ser for meg det å tenke i samtale sammen med andre, dreier det seg kanskje mer om en form for deling og med-refleksjon. Jeg tenker at en kommer med en form for ytring. En annen kan ta det som blir sagt innover seg, og spinne videre fra sitt ståsted. En ytring avdekker på en måte noen tanker hos den som ytrer, og gir rom for et fokus, refleksjon og en avdekking hos den som hører. Gir dette noen mening?
Hm, kanskje litt knotete forklart, men tror jeg skjønner hva jeg mener. Jeg opplevde at vi samtalte på denne måten under planleggingen av seminaret. Jeg kunne tilkjennegi et ståsted, så tilkjennegav en av de andre sitt ståsted, eller tok min ytring videre. Videreutviklet den på et vis, eller tenkte på en helt annen måte. Slik skjedde det jo en forskyving i meg, eller en slags mental økning av måter å se ting på.
Ehhhh, det her blir veldig abstrakt, nå faller jeg litt av her.
ok. Dette er jo ikke helt klart for meg. Det jeg prøver å si noe om et at det oppleves fruktbart når jeg ikke er ute etter å ansvarliggjøre den andre for sine ytringer gjennom kritikk. Men heller tar det som blir sagt innover meg og videre prøver å si noe om det samme, men fra mitt ståsted, fra min forståelseshorisont. Med på tanken?
Joda, på en måte. Vet ikke om jeg klarer å gjøre dette noe tydeligere akkurat nå.
Hadde kanskje vært fint å få inn noen andres tanker om dette. Denne samtalen får fortsette ved en annen anledning. Kanskje det blir tydeligere etter hvert. Utydeligheten setter uansett tankene i sving.
Hehehehe
Takk for samtalen da.
Selv takk.

___

Å forholde seg til eget minne som dokumentasjon.
Å forholde seg til egen og andres ambivalens som ressurs.
Å praktisere tenkning gjennom å skrive.
Å tilkjennegi eget ståsted.
Å tillate forvirring og akseptere at man ikke forstår alles ord.
Å møte andres ord med egne ord.
Å bygge felles vokabular.

—–

FILMSNUTT: SJEKK STEMNINGA!

—–

Framtid:
Å arrangere seminaret og møte på alle utfordringene før under og etter har generet nye lyster til å bidra i kunnskapsbygging og utfordre rammer for hva og hvordan et seminar kan være! Iløpet av helgen på KhiO og i kjølvannet av denne har vi stilt oss selv mange spørsmål om hvordan vi og/eller andre kan bygge videre på det som ble satt igang. Hvilken form for kunnskap ønsker vi å bidra til å bygge? Hvordan kan kunnskap være noe som kan flyte i rommet, noe som kan bygges opp isteden for å overleveres fra en enkeltperson til en gruppe?
I vår visjon om framtidens seminar bygges kunnskapen både i hver enkelt og mellom alle i gruppen, og den kan angå alle deler av kunsten. I framtidens seminar flyter samtalen fra person til person, fra ståsted til ståsted, fullstendig uten å trenge å forsvares eller forankres i annet enn nettopp hver enkeltpersons ståsted og dens forhold til egen praksis og teori. I framtidens seminar er kroppen og det performative en del av tankeprosessen. I framtidens seminar er vi mange, vi snakker abstrakt og høytsvevende, vi blir personlige, vi beveger oss mellom teori og praksis, vi blir utydelige, vi fortsetter å leite, vi revurderer vårt fremtidige seminar og vi oppfordrer andre til å skape tilsvarende initiativer på deres premisser!

——

Det er vakkert? Øyeblikket er verden akkurat nå.

Det som skjer, skjer for oss som er der.

Å lede uten å være der finnes ikke.

—–

Noe husker jeg, resten har jeg glemt. Kroppen lagrer ufrivillig og villig alt som blir sagt og gjort til enhver tid. Alt jeg kan gjøre er å forholde meg til det jeg observerer, lytte til det som finnes og gi det verdi ved å gi det tid.

— — —

Jammen. Hvordan kan det du nå leser være en dokumentasjon fra et seminar? Nei, det vil jeg ikke være med på. Det du leser kommer fra de som skriver, som var der, men det springer videre. Og, det kommer fra deg som ser ordene. I det her øyeblikket opplever du et sjølvstendig kunstuttrykk, som blir til i forhandlingen som oppstår – som er i bevegelse. I mellom oss.

Jeg husker et hjerte der oppe.

Forhåndsomtale av Stormen 2013

Stormen 2013 er en forestilling av tilsammen ni samtidsdansere og koreografer fra den mer eller mindre nye generasjonen norske dansekunstnere; Brynjar Åbel Bandlien, Ingeleiv Berstad, Kristin Helgebostad, Pernille Holden, Sigrid Kopperdal, Eivind Seljeseth, Marianne Skjeldal, Venke Marie Sortland og Marte Reithaug Sterud. Deres versjon tar utgangspunkt i Norges mest ikoniske verk gjennom tidene, nemlig Stormen fra 1980, opprinnelig satt opp på Nasjonalballetten (tidl. Operaballetten) med koreografi av Glen Tetley til musikk av Arne Nordheim.

Forestillingen begynner med en kaotisk situasjon der publikum blir møtt av et hav av forvirrende informasjon. Alt fra beskrivelser av subjektive detaljer til demonstrasjoner av fysisk materiale som sikkert er ment å berike, men dessverre er med på å undergrave følelsen av objektvivitet som forventes fra en forestilling. Og da også ikke minst fra et historieprosjekt som Stormen 2013 påberoper seg å være.

Uten noen videre forklaring begynner dansekunstnerne å bevege seg i en broket stil som minner om alt annet enn Tetleys koreografi eller moderne dans over hodet. Undertegnede vil heller betegne det som neonklassisk ballett uten teknikk, ispedd en blanding av overdramatiske øyeblikk, gruppekoreografi i ufrivillig kanon, patetiske duetter og trioer og en håndfull lite overbevisende soloer, alt i en dårlig impro-estetikk. Utøverne er rett ut udugelige og historieløse, og det virker som om de ikke eier den minste respekt for det ikoniske verket de forsøker å gjøre en versjon av. I store deler av Stormen 2013 føles det som om det ikke skjer stort, og det får den to timer lange forestillingen til å føles som en evighet.

Det eneste som til tider har noe ved seg er forestillingens lysdesign av Tilo Hahn og scenografien av Signe Becker. Nordheims musikk er den dag i dag praktfull.

Stormen 2013 spriker i alle retninger som om den ekspanderer ut i det uendelige, og det hersker en total mangel på dramaturgi. Dette skyldes kanskje at dansekunstnerene har arbeidet såkalt «horisontalt» også kjent som «med flat struktur», med andre ord uten ledelse. De har visstnok heller ikke benyttet seg av demokratisk avstemning ved avgjørende kunstneriske valg. Tydeligvis har de ikke klart å bli enige om noen ting, med det resultat at de nærmest håner sin egen dansehistorie. Det hele avsluttes med et simpelt forsøk på å redde fiaskoen ved at utøverne bortforklarer forestillingen som akkurat har utspillt seg. Undertegnede må dessverre konkludere med at Stormen 2013, tross store forventninger, er blitt intet mindre enn en storm i et vannglass.

I en tid da kulturlivet står ovenfor store kutt i bevilgningene fra regjeringen, og det er viktig å lage forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet som kan nå ut til et bredt lag av folket, burde ikke slike forestillinger som Stormen 2013 overhode mottatt offentlig støtte. Det å støtte slik dansekunst er rett og slett som å kaste penger ut vinduet.

Stormen 2013 spilles på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden 16. og 17. November.

Undertegnede

_____________________________________________________________________________________________________________________________

Stormen 2013 er en forestilling av tilsammen ni samtidsdansere og koreografer fra den mer eller mindre nye generasjonen norske dansekunstnere; Brynjar Åbel Bandlien, Ingeleiv Berstad, Kristin Helgebostad, Pernille Holden, Sigrid Kopperdal, Eivind Seljeseth, Marianne Skjeldal, Venke Marie Sortland og Marte Reithaug Sterud. Deres versjon tar utgangspunkt i Norges mest ikoniske verk gjennom tidene, nemlig Stormen fra 1980, opprinnelig satt opp på Nasjonalballetten (tidl. Operaballetten) med koreografi av Glen Tetley til musikk av Arne Nordheim.

Forestillingen begynner med en slags prøvesituasjon der publikum blir møtt av et hav av berikende kunnskap og observasjoner. Alt fra beskrivelser av subjektive minner til demonstrasjoner av fysisk materiale som skaper en varm og samtidig jordnær atmosfære, er med på å understreke kompleksiteten av det kollektive minnet om verket Stormen. Denne måten å forholde seg til historie på er i tråd med nyere tendenser innen historiefaget; kompleksitet fremfor forenklende og entydig forståelse.

Dansekunstnerne begynner så å bevege seg i en stil som minner om Tetleys koreografi og moderne dans fra begynnelsen av 80-tallet. Deler av bevegelsesspråket kan oppleves som neonklassisk ballett, ispedd en blanding av dramatiske øyeblikk, gruppekoreografi både unisont og i kanon, poetiske duetter og trioer og en håndfull sterke soloer, alt i et klassisk moderne samtids-uttrykk. Stormen 2013 gir både en opplevelse av et hav av tid og av at tiden står stille.

Nordheims musikk brukes som et historisk dokument gjennom hele forestillingen, og de dyktige utøverne danser til dette i Tetley og Nordheims ånd. Gjennom sin versjon av Stormen viser dansekunstnerne respekt for det ikoniske verket. Det eneste som kan virke litt uhøvlet er kostymer, scenografi og lys, men ikke så mye at det er sjenerende.

Kunstnerne bak Stormen 2013 har valgt å arbeide såkalt horisontalt, eller ikke-hierarkisk, og har valgt en post-demokratisk struktur. Denne tilnærmingen har skapt et ekspanderende og samtidig sammensatt materiale i konstant bevegelse styrt av harmoni. Situasjoner utvikles og innvikles kontinuerlig, som i et kaleidoskop. Undertegnede opplever dette som den eneste mulige dramaturgiske form på Stormen anno 2013.

Det hele avsluttes med at kunstnerne skaper en generøs atmosfære for dialog der publikum får komme til med sine personlige opplevelser og minner. Undertegnede kan kun konkludere med at Stormen 2013, tross store forventninger, er blitt intet mindre enn en 1000-års storm.

I en tid da kulturlivet står ovenfor store kutt i bevilgningene fra regjeringen, er det viktig å lage forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet som kan nå ut til et bredt lag av folket. Stormen 2013 er et glitrende eksempel på denne type forestilling. Dette viser hvordan kunstnere lever og virker i sin samtid, men med historisk bevissthet, og samtidig evner å sprenge veien videre mot nye kunstneriske horisonter. Her får samfunnet rikelig tilbake for investeringen i kulturen.

Stormen 2013 spilles på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden 16. og 17. November. Undertegnede anbefaller på det varmeste å ta turen ut på Høvikodden førstkommende helg. Men vær tidlig ute da det er begrenset antall billetter og det ikke er mulig å forhåndsbestille.

Undertegnede

BEVEGELSEN (tidligere DHPDH)

Dette har skjedd fram til nå:
Dansens hus innkaller den såkalte «underskogen» i det norske dansefeltet til innspillsmøte angående bruk av studioscenen, og et mulig samarbeid.

Underskogen svarer med et stort, visjonært og revolusjonært manifest bestående av alles høyeste ambisjoner, innerste ønsker og våteste drømmer; DHPDH; Dansens hus på Dansens hus.

Etter fire møter mellom underskogen, nå omdøpt til DHPDH, og Dansens hus bestemmer DHPDH seg for å ha manifestet ute på høring hos resten av feltet. De presenterer det på visjonært og revolusjonært superspleis 16. oktober. Denne kvelden blir et nytt manifest påbegynt rett før det gamle brennes; tilbake til start med blanke ark.

Framdriftsplan:
Nå begynner arbeidet med å bygge et vi basert på premissene om at alle i feltet skal ha muligheten til å bidra, hver enkelt får innflytelse gjennom å engasjere seg, og doer`s decide (Ser du noe som trengs å bli gjort, gjør det sjæl). Manifestet baseres på sameksistens, hvilket naturligvis innebærer motsetninger, paradokser og kompleksitet.
Vi heter nå Bevegelsen og teller foreløpig 58 medlemmer.

Under finner dere link til Bevegelsens påbegynte je!-manifest. Dokumentet er åpent, alle kan bidra, vi fokuserer på je!, altså det hver enkelt av oss ønsker for dansefeltets framtid. Alle kan redigere og slette sine egne bidrag, men la andres stå i fred, praktiser sameksistens.
Signer øverst i manifestet om du bidrar.

For å komme på Bevegelsens mailingliste, kontakt Kristine Karåla Øren på kristine@rabagast.org.

Vi jobber med je!-manifestet fram mot neste arbeidsmøte som forhåpentligvis er rett rundt hjørnet.

Link til manifest:
https://docs.google.com/document/d/17-gvniNFPVAGNIPUmCd9jZbjoyV5GxRtlogtDUOsOmA/edit

Je!

Boklansering: The Swedish Dance History ep. 4!!

Boklansering under programmet ++ i foajèen på Black Box Teater, 30.januar. Dørene åpner kl 19.

The Swedish Dance History (TSDH) er en bok på 1000 sider full av tekster skrevet av folk som på den ene eller andre måten jobber med dans og/eller koreografi. Den er initiert av den svenske grasrot-nettverk-null-profitt-organisasjonen INPEX og blir gitt ut årlig i løpet av en periode på 20 år (dette er altså fjerde året). Utgivelsen av TSDH er en gylden mulighet til å bidra til å skrive sin egen historie på dansens/koreografiens premisser, og i år har Norge hatt sin egen lokale redaksjon i Oslo bestående av dansekunstnerne Ann-Christin Berg Kongsness og Marte Reithaug Sterud.

Medvirkende: Ann-Christin Berg Kongsness og Marte Reithaug Sterud (idé, utøvelse)

Sjekk ut: http://www.facebook.com/events/274709909324473/
og: http://www.blackbox.no/content/titlePresentation.php?tid=2208

Velkommen!

Workshop m/ Mårten Spångberg

Hejhej, da er det tid for selveste Spangbergianism, i selveste Oslo, je!

Det skjer 17-21 desember, kl. 11.00-16.00
på Kunsthøgskolen i Oslo
Pris: 1600,-

Arrangert av Ann-Christin Berg Kongsness, i samarbeid med KHiO
For påmelding (og evt. spørsmål) send mail til Ann-Christin: ankikong@hotmail.com

Choreography As Expanded Practice/Dance As Autonomous Medium

The workshop addresses, through open research, experimentation and body practices, the shifting contexts of choreography and dance in contemporary society. It considers dance and choreography as work engaged in specific modes of production and not primarily as expression or representation. The workshop drafts notions of choreography as expanded practice next to probing the grounds for the possibility of dance to again identify itself as an autonomous medium. The different sessions embark on excessive detours into economy, policy and politics, detecting the position of dance and choreography within the context of neo-liberalism and a society where subjectivity and time has been corporatized. It is, at the same time, an attempt to open a ground for dance and choreography in respect to composition, improvisation, expression, organization, interpretation and affect.

The group will on the one hand explore and experiment with choreography understood as expanded practice individually and in groups and at the same time engage in shared dance propositions that attempt to question the conditions of the body as in inscribed in semiotic systematics.

Mer info om Mårten: http://spangbergianism.wordpress.com/2012/09/15/a-dance-that-is/?blogsub=confirming#subscribe-blog

The Swedish Dance History ep. 4: Send inn ditt bidrag nå!!

The Swedish Dance History er en bok på 1000 sider som blir gitt ut årlig de neste 20 åra (dette er altså fjerde året), initiert av den svenske grasrot-nettverk-null-profitt-organisasjonen INPEX. Dette er dansekunstnernes sjanse til å skrive sin egen historie på dansens/koreografiens premisser. Alle bidrag, både tekst og bilde, er velkomne, fristen er 20. november 2012.

Kontaktpersoner er Ann-Christin Berg Kongsness: ankikong@hotmail.com og Marte Reithaug Sterud: marte.reiste@gmail.com

Mer info her: http://theswedishdancehistory.wordpress.com/2012/10/16/the-swedish-dance-history-episode-4-call-for-contributions/