Spleis #4 Dagen derpå

feb 5, 2013 by

Dette er en oppfølging av forrige Spleis (arrangert av Ine Therese Berg, Brynjar Åbel Bandlien og NODAs diskursgruppe, mer info: http://www.facebook.com/groups/499601436736341/) som fant sted 19. desember 2012 på Scenehuset. Under følger mitt forsøk på å samle opp de trådene jeg er i stand til å få fatt i fra sist, dere må gjerne følge opp min trådnøsting i kommentarfeltet, eller også starte deres egen tråd.

I kjølvannet av min presentasjon av framtidsdans.no og framtidsdans-bevegelsen dukket det opp mange fine tilbakemeldinger og synspunkter, jeg er overveldet og takknemlig for alle som bidro og engasjerte seg! Noe som blant annet ble tatt opp var om nettsida skulle ha noen form for kuratering, og på hvilket grunnlag denne kurateringa skulle foregå. Flere reagerte også på min bruk av ordet ekskludering, jeg skjønner at dette ordet har negative fortegn men jeg tenker at det ikke nødvendigvis trenger å være sånn. Ekskludering handler for meg om å tillate seg selv å være spesifikk, å ta for seg noe og dermed nødvendigvis velge bort noe annet, som kunstnere ekskluderer vi absolutt hele tida, det er like viktig som å inkludere. Jeg vil likevel oppdatere begrepene mine, så i stedet for å snakke om ekskludering og inkludering (som naturligvis er i et motsetningsforhold) vil jeg bytte ut det å ekskludere med det å være spesifikk, og det å inkludere med det å være solidarisk. Min visjon for framtidsdans.no er intet mindre enn at vi skal klare å være både spesifikke og solidariske!

Jeg kjenner også sterkt på at jeg er mest interessert i å tilby en plattform til og fasilitere andres tekstlige/koreografiske arbeid, heller enn å (be)dømme andres bidrag, hvilket jeg heller ikke opplever meg selv som kompetent nok til å gjøre, med tanke på at jeg er ganske ny i dette mediet sjæl. Med tanke på at vi er på nett (!) er jo heller ikke en utvelgelsesprosess en nødvendighet slik det kan være i andre sammenhenger. Det har også blitt påpekt at i arbeidet med tekst som utvidet koreografisk praksis vet vi jo ikke enda hvordan dette arbeidet vil manifestere seg, verken i form eller innhold, og disse bidragene som vi enda ikke vet at eksisterer skal selvfølgelig med inn i framtidsdansen. Så framtidsdans.no vil altså framover være åpent for alle som ønsker å bidra.

Videre tenker jeg at det virkelige spørsmålet ikke dreier seg om kuratering eller ikke kuratering, men at man er ærlige om og tydelige utad på hva man praktiserer. Idet man får muligheten til å kuratere, altså velge ut/sette sammen/organisere andres arbeid i en bestemt kontekst, befinner man seg i en maktposisjon som jeg ikke synes man skal ta lett på. Denne posisjonen krever en grundighet der man går flere runder med seg selv for å finne ut hvor man står i forhold til kuratering, slik at man også er i stand til å kommunisere strategien man har valgt til omverdenen. Og hvis kuratering i tillegg til å velge ut også dreier seg om organisering og sammensetning, kreves det en enda større grundighet, man har et ansvar ovenfor dem man har valgt ut, at de har en tydelig kontekst å forholde seg til og inngå i. I den forbindelse vil jeg slå et slag for at organsasjonsarbeid i større grad blir sett på som kompositorisk/koreografisk arbeid. Å arrangere ulike elementer i forhold til hverandre inn i en helhet er et omfattende arbeid. Hva skal vises for hvem? Og hvorfor? Og hvordan? Og hvor? Og når?

I denne anledning vil jeg herved introdusere vår nye spalte Dagen derpå, her åpner vi opp for og oppfordrer til deling av refleksjoner, tanker, spørsmål og tekster som oppstår i kjølvannet av ulike arrangementer i dansefeltet, om det skulle være samtaler, debatter, seminar, festivaler eller timer hos hodekrympern som setter noe i gang i deg, så er dette stedet diskusjonene kan forlenge sin levetid, både dagen derpå og alle dager til ende. Både arrangører, deltakende kunstnere og publikum kan bidra med det de sitter igjen med dagen derpå, enten det er euforisk glede, nostalgi, fylleangst eller store svarte høl, bring it on! Dette kan også fungere som et bidrag til å dokumentere og synliggjøre aktiviteten i dansefeltet, og være kjekt å lese både for de som var til stede og de som skulle ønske de var det.

La oss komme sammen dagen derpå og gi festen evig liv!

Av Ann-Christin Berg Kongsness

Related Posts

Tags

Share This

2 Comments

  1. Margrete Kvalbein

    Jeg blir med på å «slå et slag for at organsasjonsarbeid i større grad blir sett på som kompositorisk/koreografisk arbeid. Å arrangere ulike elementer i forhold til hverandre inn i en helhet er et omfattende arbeid. Hva skal vises for hvem? Og hvorfor? Og hvordan? Og hvor? Og når?»
    Tidvis er dette hovedtyngden i kunstneriske oppdrag jeg gjør – sett i forhold til for eksempel hvilke bevegelser skal gjøres, hvilken kvalitet skal bevegelsene ha etc.

    I avdeling for «dagen derpå» deler jeg derfor en liten refleksjon om at jeg igår oppnådde en uvanlig stor oppmerksomhet på et oppdrag som i utgangspunktet var en mini-koreografi så å si uten prøvetid: «Bruk 1 (!) time på å lage dansepreken med konfirmanter med spesialbehov.» Dette lille stykket – som knapt har «verkshøyde» som jussen kaller det når noe tar steget opp til å være et stykke kunst, er altså noe lokalavisa finner verdig til å legge over en dobbelside i avisa og ut på nett. Hvorfor? Jo, fordi jeg som koreograf har vært villig til å sette noen utvalgte bevegelser med en bestemt gruppe mennesker sammen med en bestemt tekst i et bestemt rom. Og fordi en minister var på besøk hos en biskop i denne kirka denne dagen – for all del. Men ministeren var i avisa fullstendig på sidelinja i forhold til «danserne».

    Jeg insisterer på at det er min kompetanse som koreograf som er motoren i dette. Men om det nærmer seg en kunstopplevelse, er det utøverne som gjør det: ungdommer som tør å synes som dem de er. Dette er ikke-kunst, men kunst likevel. For jeg veit at mine 20 år med å organisere nettopp denne type sammenstillinger av bevegelige mennesker, tekst, rom og musikk teller med i hvert sekund av arbeidet.

    (Lenken for de nysgjerrige – som tåler reinspikka bibel-fortolkning og konfirmant-pedagogikk: http://www.f-b.no/fbtv?videoId=2661)

  2. Ingrid Sørensen

    Det er godt å se at flere skriver om dans, ikke minst at flere skriver blogger og spalter forbeholdt dansen.

    Jeg gleder meg til å lese Dagen Derpå. Denne bloggen går i leselisten. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som kan sitte igjen med mer enn enda en sett forestilling etter at det er «over».

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *