Framtidsdans 2.0

apr 19, 2013 by

Presentasjon av framtidsdansen på Danseinformasjonens kursrekke «Dans – Journalistikk – Kritikk» på Black Box Teater 18. april.
Målgruppe: journalister, kulturredaktører, kritikere

——————————————————————————

Nettsida framtidsdans.no springer utifra framtidsdansbevegelsen, som ble initiert av Marte Reithaug Sterud, Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas, Solveig Styve Holte og meg sjæl, Ann-Christin Berg Kongsness. Alle kan forsåvidt påberope seg å tilhøre framtidsdansen, eller framtidsdanse, og alle kan bidra på framtidsdans.no.

På framtidsdans.no deler vi dansekunstnere den delen av arbeidet vårt som sjeldent når ut til et publikum, nemlig alle tankene, refleksjonene, idèene, oppdagelsene og meningene rundt og om og i praksisen vår som dansere og koreografer, og i forhold til dansefeltet generelt.

Vi vil dele med hverandre, med kollegaene våre, for å bygge opp, styrke og profesjonalisere hele feltet, og ikke bare oss selv som enkeltnavn, stjernedansere- eller koreografer. Det er selve arbeidet som skal opp og fram, vi jobber med dans og koreografi men er ikke nødvendigvis så interessert i å oppfylle stereotypene som blir tillagt rollene som danser eller koreograf. Vi anerkjenner det faktum at vi i feltet alltid allerede bygger på hverandres arbeid, refleksjoner og oppdagelser, og vi velger å gjøre dette bevisst og aktivt. I stedet for å fokusere på konkurranseaspektet ved det vi driver med (som vi uansett ikke slipper unna i forhold til bevilgning av støtte), innser vi at vi ikke kommer særlig langt på egen hånd, vi trenger kollegaene våre og vi ønsker å være en del av noe større. Det er altså en kollektivitet som ligger til grunn for all praksisen vår som dansekunstnere, vi ikke bare danser sammen, men tenker sammen, og til en viss grad skriver sammen.

Framtidsdans.no ble født ut av våre egne behov og interesser. Vi kartla feltet, hva det kunne tilby og hva det mangla, og så tok vi selv ansvar for å skape de arenaene og den infrastrukturen som glimra med sitt fravær. Vi ønsker at initiativ skal komme fra alle kanter og at grasrota er våken og frampå. Infrastruktur for oss handler i større grad om mennesker enn bygg, det handler om konstellasjoner av kunstnere og hva disse kan produsere av kunnskap, praksis, språk osv. Ved å fokusere på konstellasjonene har vi større mulighet for å oppdatere oss på hva arbeidet til enhver tid trenger. Infrastruktur er et pågående arbeid vi aldri må si oss helt fornøyde med, aldri hvile for lenge på seire (som feks å få et hus), men fortsette å oppdatere.

For oss er det å skrive en viktig del av vårt virke som koreografer og dansere. Vi forholder oss til koreografi som en utvidet praksis, koreografi er en tankegang, en metode, et sett med verktøy som kan benyttes i alle slags medier og ikke bare utelukkende til å skape dans. Tekst er for oss en koreografisk praksis, som foregår mer eller mindre parallelt med annen praksis, vi prøver ikke å bli forfattere eller journalister, vi skriver som dansekunstnere. Nettsida er blant annet et forsøk på å finne ut hva tekst som utvidet koreografisk praksis er og kan være.

I tillegg ønsker vi å på sikt bli en ny generasjon dansekunstnere som er i stand til og godt utrustet for å delta i den offentlige debatten, der våre stemmer foreløpig er så godt som fraværende. Med tanke på den stumme tradisjonen som regjerer innenfor dansefeltet og som vi er produkter av, må vi altså begynne et sted og dessuten ha et sted å øve oss; vi begynner på framtidsdans.no, nettsida har blitt lansert som et fristed for alle saklige ytringer, undringer og kommentarer, det er lov å ta feil og vi har fokus på at vi i fellesskap prøver å finne ut av ting, slik at terskelen ikke skal bli for høy for å uttale seg. Som dansekunstnere er vi alltid allerede i prosess, dette gjelder også for skrivepraksisen vår.

Mye av arbeidet vårt som dansekunstnere foregår utenfor språket og språket har definitivt sine begrensninger i møte med dansen, det er derfor desto viktigere at vi faktisk mestrer språket så langt det rekker og dessuten bidrar til å strekke språket, at vi ikke bruker dets begrensninger som en unnskyldning for å slippe unna kritisk tenkning, analyse og refleksiv grundighet. En kollektiv pågående produksjon av språk er alltid til stede i den koreografiske og danseriske praksisen vår.
Språket vårt kommer fra innsida av arbeidet, fra innsida av dansen. Dette språket er det viktig å gi folk tilgang på, vi kan gjøre det lettere for folk å forholde seg til og å få tilgang til det ukjente, det utenfor språket, altså dansen, via å mestre det å kommunisere igjennom det kjente, altså språket. Dette er framtidas publikumsutvikling.

Vi ønsker også å bidra innen diskursutviklinga for norsk dans, det er viktig at diskursen skapes gjennom dialog mellom stemmer fra både innsida og utsida av dansen.
Vi vil egentlig ha noe vi skulle ha sagt når det gjelder det meste, i stedet for å overlate teori til teoretikerne, historiedokumentasjonen til historikerne osv, ønsker vi innflytelse i forhold til alt som påvirker retningen feltet vårt beveger seg i. Fokus på produksjon framfor reproduksjon blir derfor et viktig kriterie for å henge med, og eventuelt ligge foran. I framtidsdansen er trumfen engasjement, gjennom å engasjere seg tar man ansvar og gjennom å ta ansvar blir man hørt og får innflytelse.

Aktiviteten har alltid kommet først, og gjennom erfaringsbasert praksis oppstår teoretisering, ála det jeg prøver meg på her og nå, altså underveis og i etterkant. Teorien eksisterer altså ikke bare på dansernes, men også på dansens egne premisser. Praksis og teori er i kontinuerlig dialog og ikke i konflikt, de drar hverandre framover i stedet for å stikke kjepper i hjula for hverandre.
Vi går grundig til verks gjennom analyse, vi plukker ting fra hverandre for å finne de minste bestanddelene, vi setter ting sammen for å få perspektiv, og vi tenker dessuten på konstruktiv kritikk som den høyeste form for omtanke, og er dermed ikke redde for å stille eller bli stilt kritiske spørsmål.

Vi ser helhetlig på kunstnerskapene våre, det å ta standpunkt i forhold til hva vi ønsker å fremme og ikke, får nødvendigvis konsekvenser for valgene vi tar. Vi er bevisste på og tar ansvar for hva vi bidrar til å produsere og reprodusere. De tingene som er viktige for oss tar vi stilling til i all aktivitet vi bedriver som kunstnere, både kunstnerisk, etisk og politisk. Vi forsøker å praktisere bærekraftig idealisme.

Hvorfor alle disse tingene er så viktige for oss må ses i sammenheng med hvor vi kommer fra, bakgrunnen vår. Vi møttes på Skolen for Samtidsdans, der mange av disse verdiene blir praktisert og oppfordret til, men før dette hadde vi alle i større eller mindre grad vært innom mer tradisjonelle danseutdanninger. Framtidsdansen er på mange måter en motreaksjon på den rådende kulturen innen flere av institusjonene (utdanning og andre) i dansefeltet. Kollektivitet, initiativ, refleksjon, språkliggjøring, analyse og kritisk og helhetlig tenkning er ting vi har savnet og til og med blitt frarådet å praktisere. Vi ønsker å finne fram til en kultur, evt. motkultur, som både tar seg av kunsten, gjennom spesifikke og refleksive praksiser, og kunstnerne, menneskene, gjennom en solidarisk mentalitet.

Når det er sagt så har framtidsdansen mange beslekta sjeler der ute, det er mange gode tiltak og bra ting på gang i dansefeltet akkurat nå, initiativ og engasjement fra alle kanter, så framtida for norsk dans ser jævla bra ut!

Skrevet av Ann-Christin Berg Kongsness, basert på samtaler med Marte Reithaug Sterud, Solveig Styve Holte og Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas.

Related Posts

Tags

Share This

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *