Faktum er at det fins flere farger nede blant blomstene

Skrevet av Ingrid Sørensen

På vei opp, jeg går opp trappene og inn dører langs en rød løper. Det er en jævlig  tynn, rød løper. Det er ikke en rød løper, det er en rød tråd. Jeg er bokstaver i parentes. Du er ikke så langt unna, fortsett å gå på line, helt til fjerde etasje, vi later som det er langt ned.

Det er tre røde sofaer og en svart. Det røde teppet smuldrer opp, mer og mer kornete jo lenger inn i diagonalen det strekker seg.  Dame i hvitt maler tekst med rødmaling på veggen. Sånnja, en perfekt J. Montert foran vinduene på den samme veggen, henger øynene dine i forskjellige uttrykk. Oppsperret, knepet, jeg kjenner igjen rynken mellom brynene.

Du kler på deg så vi kan kle av oss. Lurer på hvordan huden ser ut gjennom lyset fra parlampen og lyset fra inni hodet mitt, med en lampe på hver side, samtidig. Jeg prøver å sitte helt stille når du også er stille. Når du hverken synger eller snakker, når jeg bare vet hva som står på veggen bak deg.

Du forteller om din far.
Din far sto midt i stuen og jogget i en time.
Du sier du tror han var på nedtur.

På et tidspunkt mister jeg linsen min mellom lyden.
På med brillene.  Les. – høyt for meg.

«Røyk heroin istedet for å injisere.»
Var det ingen som fortalte deg at du kan få det gratis?

Du er ikke ferdig med å kle på deg, jeg blir sittende å se på høye pumps. 10 cm, kanskje 12. Du tar med deg en bunke notater. Setter stolen midt i rommet foran meg. Jeg er usikker på om det er deg eller meg som begynner å legge igjen to sigaretter på bordet før jeg går, jeg vet ihvertfall helt sikkert at det var jeg som gikk uten sko, for dine er på, og de er beige, ikke svarte. Og mye høyere. 
 
Du er din fars psykolog, i friminuttet er du min. Du dingler med beina, kveiler dem inni hverandre, lager knute. Sitter du godt? Vil du snakke om det?  Tok du fly eller taxi? Er du mer katt, eller hund? Hva har du som står på spill? Den høye huden i skoene. Snakker med alt jeg ikke liker, slipper resten nedover.

Du pisker deg lett på høyre skulder med en blå penn, nesten ikke merkbart fordi du snakker sånn hele tiden.  Sånt man gjør når man tenker etter, andre ser det kanskje ikke, men jeg ser faren din slå, han slår i takt, det gjør ikke du.

Jeg skrur ned lyset fra hodet mitt.
Hvorfor var du utro, hvis du elsket din kone?
Elsket din kone.

På vei ned
Jeg skrur lyset fra hodet mitt på igjen, og det skifter farge. Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått. Heldigvis sitter jeg ikke i en svart taxi og spør meg om det snart blir grønn mann, men i et hvitt rom fylt av rødt gress. Det har gått over en halv time, og det blir ikke grønnere av at lampa er grønn.

Lykkebanken din er overtrekt. Jeg, har sluttet å låne ut. Penger og barn har også følelser. Så. Av med jakke og sko igjen, du drar en bit av den røde matten bort til vinduet. Flytt på det som er helt og sett deg på det. I en primær fargesirkel er rødt det motsatte av det som er mellom gult og blått – ingenting, og i yoga er det en stilling som heter Tranen. Tranen gjøres med strake armer og ikke med bøyde.

Men først skal du bare jogge en tur. Så plukker du ut to av øynene dine, det i midten av de tre. Du åpner vinduet på gløtt, sitter der med beina i kryss. Prikkene er borte, de henger ved siden av øynene dine. Du kliver ut av vinduet, sko mellom pekefinger, langefinger og tommel. Nå kan du lage flystriper med hælene dine der ute i stedet, og de kan gå helt til New York.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *