Forhåndsomtale av Stormen 2013

nov 14, 2013 by

Stormen 2013 er en forestilling av tilsammen ni samtidsdansere og koreografer fra den mer eller mindre nye generasjonen norske dansekunstnere; Brynjar Åbel Bandlien, Ingeleiv Berstad, Kristin Helgebostad, Pernille Holden, Sigrid Kopperdal, Eivind Seljeseth, Marianne Skjeldal, Venke Marie Sortland og Marte Reithaug Sterud. Deres versjon tar utgangspunkt i Norges mest ikoniske verk gjennom tidene, nemlig Stormen fra 1980, opprinnelig satt opp på Nasjonalballetten (tidl. Operaballetten) med koreografi av Glen Tetley til musikk av Arne Nordheim.

Forestillingen begynner med en kaotisk situasjon der publikum blir møtt av et hav av forvirrende informasjon. Alt fra beskrivelser av subjektive detaljer til demonstrasjoner av fysisk materiale som sikkert er ment å berike, men dessverre er med på å undergrave følelsen av objektvivitet som forventes fra en forestilling. Og da også ikke minst fra et historieprosjekt som Stormen 2013 påberoper seg å være.

Uten noen videre forklaring begynner dansekunstnerne å bevege seg i en broket stil som minner om alt annet enn Tetleys koreografi eller moderne dans over hodet. Undertegnede vil heller betegne det som neonklassisk ballett uten teknikk, ispedd en blanding av overdramatiske øyeblikk, gruppekoreografi i ufrivillig kanon, patetiske duetter og trioer og en håndfull lite overbevisende soloer, alt i en dårlig impro-estetikk. Utøverne er rett ut udugelige og historieløse, og det virker som om de ikke eier den minste respekt for det ikoniske verket de forsøker å gjøre en versjon av. I store deler av Stormen 2013 føles det som om det ikke skjer stort, og det får den to timer lange forestillingen til å føles som en evighet.

Det eneste som til tider har noe ved seg er forestillingens lysdesign av Tilo Hahn og scenografien av Signe Becker. Nordheims musikk er den dag i dag praktfull.

Stormen 2013 spriker i alle retninger som om den ekspanderer ut i det uendelige, og det hersker en total mangel på dramaturgi. Dette skyldes kanskje at dansekunstnerene har arbeidet såkalt «horisontalt» også kjent som «med flat struktur», med andre ord uten ledelse. De har visstnok heller ikke benyttet seg av demokratisk avstemning ved avgjørende kunstneriske valg. Tydeligvis har de ikke klart å bli enige om noen ting, med det resultat at de nærmest håner sin egen dansehistorie. Det hele avsluttes med et simpelt forsøk på å redde fiaskoen ved at utøverne bortforklarer forestillingen som akkurat har utspillt seg. Undertegnede må dessverre konkludere med at Stormen 2013, tross store forventninger, er blitt intet mindre enn en storm i et vannglass.

I en tid da kulturlivet står ovenfor store kutt i bevilgningene fra regjeringen, og det er viktig å lage forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet som kan nå ut til et bredt lag av folket, burde ikke slike forestillinger som Stormen 2013 overhode mottatt offentlig støtte. Det å støtte slik dansekunst er rett og slett som å kaste penger ut vinduet.

Stormen 2013 spilles på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden 16. og 17. November.

Undertegnede

_____________________________________________________________________________________________________________________________

Stormen 2013 er en forestilling av tilsammen ni samtidsdansere og koreografer fra den mer eller mindre nye generasjonen norske dansekunstnere; Brynjar Åbel Bandlien, Ingeleiv Berstad, Kristin Helgebostad, Pernille Holden, Sigrid Kopperdal, Eivind Seljeseth, Marianne Skjeldal, Venke Marie Sortland og Marte Reithaug Sterud. Deres versjon tar utgangspunkt i Norges mest ikoniske verk gjennom tidene, nemlig Stormen fra 1980, opprinnelig satt opp på Nasjonalballetten (tidl. Operaballetten) med koreografi av Glen Tetley til musikk av Arne Nordheim.

Forestillingen begynner med en slags prøvesituasjon der publikum blir møtt av et hav av berikende kunnskap og observasjoner. Alt fra beskrivelser av subjektive minner til demonstrasjoner av fysisk materiale som skaper en varm og samtidig jordnær atmosfære, er med på å understreke kompleksiteten av det kollektive minnet om verket Stormen. Denne måten å forholde seg til historie på er i tråd med nyere tendenser innen historiefaget; kompleksitet fremfor forenklende og entydig forståelse.

Dansekunstnerne begynner så å bevege seg i en stil som minner om Tetleys koreografi og moderne dans fra begynnelsen av 80-tallet. Deler av bevegelsesspråket kan oppleves som neonklassisk ballett, ispedd en blanding av dramatiske øyeblikk, gruppekoreografi både unisont og i kanon, poetiske duetter og trioer og en håndfull sterke soloer, alt i et klassisk moderne samtids-uttrykk. Stormen 2013 gir både en opplevelse av et hav av tid og av at tiden står stille.

Nordheims musikk brukes som et historisk dokument gjennom hele forestillingen, og de dyktige utøverne danser til dette i Tetley og Nordheims ånd. Gjennom sin versjon av Stormen viser dansekunstnerne respekt for det ikoniske verket. Det eneste som kan virke litt uhøvlet er kostymer, scenografi og lys, men ikke så mye at det er sjenerende.

Kunstnerne bak Stormen 2013 har valgt å arbeide såkalt horisontalt, eller ikke-hierarkisk, og har valgt en post-demokratisk struktur. Denne tilnærmingen har skapt et ekspanderende og samtidig sammensatt materiale i konstant bevegelse styrt av harmoni. Situasjoner utvikles og innvikles kontinuerlig, som i et kaleidoskop. Undertegnede opplever dette som den eneste mulige dramaturgiske form på Stormen anno 2013.

Det hele avsluttes med at kunstnerne skaper en generøs atmosfære for dialog der publikum får komme til med sine personlige opplevelser og minner. Undertegnede kan kun konkludere med at Stormen 2013, tross store forventninger, er blitt intet mindre enn en 1000-års storm.

I en tid da kulturlivet står ovenfor store kutt i bevilgningene fra regjeringen, er det viktig å lage forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet som kan nå ut til et bredt lag av folket. Stormen 2013 er et glitrende eksempel på denne type forestilling. Dette viser hvordan kunstnere lever og virker i sin samtid, men med historisk bevissthet, og samtidig evner å sprenge veien videre mot nye kunstneriske horisonter. Her får samfunnet rikelig tilbake for investeringen i kulturen.

Stormen 2013 spilles på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden 16. og 17. November. Undertegnede anbefaller på det varmeste å ta turen ut på Høvikodden førstkommende helg. Men vær tidlig ute da det er begrenset antall billetter og det ikke er mulig å forhåndsbestille.

Undertegnede

Related Posts

Tags

Share This

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *