Spleis #11 Dagen derpå

Gravitasjon, landing

Vi kommer alltid tilbake
Vi omfavner det ytterste og tar det inn
I alt det hvite og alt det grønne

Jeg rommer tekst snart synlig for deg

Det gjenkjennelige har alltid et navn

Derfor: Å våge det vage, å gå alle omveier, re-tenke alt allerede tenkt, plassere historien her og la den utfolde seg nå
Så: alt kan aldri skje før ingenting skjer

Her er ingenting.
Her er alt.

Mat

Vi spleises, vi dekker over distanse, legger oss ned, infiltreres, spør hvems hånd er min
Ingenting er et problem
Vi er mange, overalt
Nå renner teksten min ut av meg
Her, og overalt

Jeg ligger, ser ingenting, lytter

Jeg ser:
Den ene stemmen
Den ene kroppen
Slik gir du meg tilgang på bildene dine, jeg blir en del av bildet ditt

Du er alt for meg nå

Én dag av alle dagene
Én vei av alle veiene
Én mage romler
blant alle magene

Nå strømmer vi ut
Her, og overalt

Av Marte Reithaug Sterud

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *