Dokumentasjonsforsøk: Seminaret «Artistic Research / kunstnerisk forskning»

des 22, 2014 by

Dokumentasjonsforsøk: Seminaret «Artistic Research / kunstnerisk forskning»

Seminaret “Artistic Research / kunstnerisk forskning” fant sted 21.-23. november 2014 ved Kunsthøgskolen i Oslo, og ble arrangert av Rethink Dance og framtidsdans.no, i samarbeid med KHiO. Vi ønsket å fasilitere en tre dager lang samtale om hva kunstnerisk forskning er og kan være, hvordan vi artikulerer den og videre deler den med hverandre. Fem dansekunstnere ble invitert til å bidra på bakgrunn av sine kunstnerskap: Per Roar, Tone Pernille Østern, Ludvig Daae, Ingunn Rimestad og Ann-Christin Berg Kongsness.

Denne teksten er et kollektivt forsøk på å dokumentere seminaret. Teksten er basert på et fellesdokument som ble gjort tilgjengelig for alle seminardeltakere, inviterte kunstnere/bidragsytere og arrangører ved seminarets begynnelse, og som har ligget åpent i en måneds tid i etterkant. Alle har stått fritt til å skrive i dokumentet, med den ene restriksjonen å ikke slette/endre andre bidrag enn sine egne. Dette er en øvelse i å gi tillit og romme mange stemmer og retninger, samtidig blir dokumentasjonsforsøket en egen greie i seg sjæl. Der Rethink Dance tar form som en hendelse, slik som seminaret, tar framtidsdans.no form som en kontinuerlig plattform, et sted å plassere whatever u want i mellom hendelsene. I dette spennet ligger mye av potensialet i samarbeidet mellom Rethink Dance og framtidsdans.no, de er ulike manifestasjoner som krever ulike forståelser av tid og rom, men som elsker hverandre;)

Arket er hvitt, men det blir svart idet jeg skriver. Jeg’et i teksten kan være et hvilket som helst jeg, men jeg vet at det er meg. I forskning er ingenting åpenbart. Her finnes ingen lyd av stemme.
Jeg kan høre dere for meg nå. Muligheten for å slette det jeg akkurat skrev er alltid tilstede.

—-

Alt som er der finnes.
Hvordan få tilgang.
Alle som er med, vet.
Ingen kan noen gang vite det riktige.
Når du sier at du ikke skal snakke om noe, blir du det du ikke skulle snakke om.

Den som kjenner innsiden, ser ikke utsiden – den som ser utsiden, vet ikke inn.
Meta er en illusjon. Men, vi kan alltid strekke oss.
Språket. Å kunne språket for å være utenfor inne, og innenfor uten å være helt ute.
Men språket må alltid presses …forsiktig og mildt.
Ære til de som tørr å snakke nytt.

Hvem er den deg som skriver akkurat nå. Og hvem er den deg som observerer at du skriver. Hvem er den du som observerer den deg som observerer den deg som skriver. Og hvem er den deg som observerer den som observerer den deg som observerer den deg som observerer den deg som skriver…. Ja og sånn kan det fortsette. Det ene bevissthets laget utenfor/innenfor det andre.

—-

Hvilke strategier har vi for å møtes?
Hvordan gå inn i et møte og være åpen for å endre seg?
Hvordan lede uten å ha kontroll?
Hvordan være transparent fram til man får tilgang på tydelighet?
Hvordan praktisere forståelse som en kretsende tilnærming til noe?

Ingenting kommer før alt får plass.

Organisasjon og kuratering:
Seminaret var kuratert av Rethink Dance, og ønsket var å gi stemme til både aktører som arbeidet med forskning som vitenskaplig disiplin, forskning som kunstnerisk utviklingsarbeid, kunstnerisk forskning og kunstnere som utøvde en utforskende tilnærming til sitt eget kunstneriske arbeid. I det forskingen er tatt opp og validert gjennom en institusjon kan den potensielt bli tilgjengelig og referert til. Forskingen eller undersøkelsen som skjer i mange kunstneriske arbeid i dag blir ikke nødvendigvis gjort tilgjengelig og refererbar. Vi kan referere til anmeldelser, programtekster og til kunstneriske verk vi selv har sett eller deltatt i. I feltet for dans og koreografi er det ofte manifestasjoner av denne undersøkelsen vi forholder oss til, den vi møter i teaterrommet, galleriet, det offentlige rom og i prøvesituasjonen.

Samtalen mellom Rethink Dance og Framtidsdans.no startet mange måneder før seminaret var i gang, hvordan ta denne samtalen inn i den kollektive samtalen som på mange måter starter på nytt i det vi er i seminaret sammen. Ulike tider møter hverandre. Forskning kan være en måte å skape en felles grunn for en samtale eller for en mulig utvikling og retning i et felt. Hvilke konsekvenser får forskingen for det vi gjør. Forskingen eller undersøkelsen som manifesteres i verk har kanskje den mest åpenbare referanserammen, der kunstnerskap bygges på andre kunstnerskap, verk bygges på andre verk, metoder utvikles mot, med og gjennom å bli utsatt for andres metodeverk. Dette spindelvevet kan vi kalle et felt eller et fagområde som vi står i relasjon til. Vi sameksisterer i og mellom vevene. Hvilken vev som oppleves sentral, tydelig og bærekraftig framtrer gjennom hvilke tråder man henger i selv. Hvis veven kjennes svak, har en alltid en mulighet og et ansvar til å spinne sin egen vev som en så kan invitere flere inn i. Seminaret var et initiativ for å starte en samtale, en samtale den som ønsker kan føre videre i andre retninger enn de vi alt kjenner til.

—-

Forståelsen av hva jeg står i.

Når mitt ord blir til ditt
er vi ett
kanskje uten at du vet det

<3 seminar!!

Hei Pernille.
Hei Pernille.


Hva sa jeg nå?
Jeg sa ingenting, jeg tenkte.
Gjør jeg ikke begge deler på en gang?
Jeg kan gjøre det, men ikke akkurat nå. Det er veldig stille her. Det for så vidt ganske sjeldent, at jeg snakker høyt når jeg er alene.
Gjør jeg det sammen med andre da?
Selvfølgelig, enhver samtale krever jo tankeaktivitet.
Joda. Det er jo klart….
Men må en samtale bestå av spørsmål og svar, slik som denne samtalen her?

Næææh. Tenker ikke at det nødvendigvis må være slik. Samtaler kan jo åpenbart ta mange slags former. En utspørring er jo også en form for samtale. Men jeg prøver kanskje her å peile meg inn mot det å tenke i samtale?
Ja, det er kanskje det jeg prøver å komme inn på, selv om jeg ikke helt vet hva det innebærer.
Hvis jeg ser for meg det å tenke i samtale sammen med andre, dreier det seg kanskje mer om en form for deling og med-refleksjon. Jeg tenker at en kommer med en form for ytring. En annen kan ta det som blir sagt innover seg, og spinne videre fra sitt ståsted. En ytring avdekker på en måte noen tanker hos den som ytrer, og gir rom for et fokus, refleksjon og en avdekking hos den som hører. Gir dette noen mening?
Hm, kanskje litt knotete forklart, men tror jeg skjønner hva jeg mener. Jeg opplevde at vi samtalte på denne måten under planleggingen av seminaret. Jeg kunne tilkjennegi et ståsted, så tilkjennegav en av de andre sitt ståsted, eller tok min ytring videre. Videreutviklet den på et vis, eller tenkte på en helt annen måte. Slik skjedde det jo en forskyving i meg, eller en slags mental økning av måter å se ting på.
Ehhhh, det her blir veldig abstrakt, nå faller jeg litt av her.
ok. Dette er jo ikke helt klart for meg. Det jeg prøver å si noe om et at det oppleves fruktbart når jeg ikke er ute etter å ansvarliggjøre den andre for sine ytringer gjennom kritikk. Men heller tar det som blir sagt innover meg og videre prøver å si noe om det samme, men fra mitt ståsted, fra min forståelseshorisont. Med på tanken?
Joda, på en måte. Vet ikke om jeg klarer å gjøre dette noe tydeligere akkurat nå.
Hadde kanskje vært fint å få inn noen andres tanker om dette. Denne samtalen får fortsette ved en annen anledning. Kanskje det blir tydeligere etter hvert. Utydeligheten setter uansett tankene i sving.
Hehehehe
Takk for samtalen da.
Selv takk.

___

Å forholde seg til eget minne som dokumentasjon.
Å forholde seg til egen og andres ambivalens som ressurs.
Å praktisere tenkning gjennom å skrive.
Å tilkjennegi eget ståsted.
Å tillate forvirring og akseptere at man ikke forstår alles ord.
Å møte andres ord med egne ord.
Å bygge felles vokabular.

—–

FILMSNUTT: SJEKK STEMNINGA!

—–

Framtid:
Å arrangere seminaret og møte på alle utfordringene før under og etter har generet nye lyster til å bidra i kunnskapsbygging og utfordre rammer for hva og hvordan et seminar kan være! Iløpet av helgen på KhiO og i kjølvannet av denne har vi stilt oss selv mange spørsmål om hvordan vi og/eller andre kan bygge videre på det som ble satt igang. Hvilken form for kunnskap ønsker vi å bidra til å bygge? Hvordan kan kunnskap være noe som kan flyte i rommet, noe som kan bygges opp isteden for å overleveres fra en enkeltperson til en gruppe?
I vår visjon om framtidens seminar bygges kunnskapen både i hver enkelt og mellom alle i gruppen, og den kan angå alle deler av kunsten. I framtidens seminar flyter samtalen fra person til person, fra ståsted til ståsted, fullstendig uten å trenge å forsvares eller forankres i annet enn nettopp hver enkeltpersons ståsted og dens forhold til egen praksis og teori. I framtidens seminar er kroppen og det performative en del av tankeprosessen. I framtidens seminar er vi mange, vi snakker abstrakt og høytsvevende, vi blir personlige, vi beveger oss mellom teori og praksis, vi blir utydelige, vi fortsetter å leite, vi revurderer vårt fremtidige seminar og vi oppfordrer andre til å skape tilsvarende initiativer på deres premisser!

——

Det er vakkert? Øyeblikket er verden akkurat nå.

Det som skjer, skjer for oss som er der.

Å lede uten å være der finnes ikke.

—–

Noe husker jeg, resten har jeg glemt. Kroppen lagrer ufrivillig og villig alt som blir sagt og gjort til enhver tid. Alt jeg kan gjøre er å forholde meg til det jeg observerer, lytte til det som finnes og gi det verdi ved å gi det tid.

— — —

Jammen. Hvordan kan det du nå leser være en dokumentasjon fra et seminar? Nei, det vil jeg ikke være med på. Det du leser kommer fra de som skriver, som var der, men det springer videre. Og, det kommer fra deg som ser ordene. I det her øyeblikket opplever du et sjølvstendig kunstuttrykk, som blir til i forhandlingen som oppstår – som er i bevegelse. I mellom oss.

Jeg husker et hjerte der oppe.

Related Posts

Tags

Share This

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *