Framtidsdans

Begrepet framtidsdans oppstod i arbeidet med Vrangforestilling; tre soloforestillinger av og med Marte Reithaug Sterud, Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas og Ann-Christin Berg Kongsness som ble vist første gang på Scenehuset i Oslo i november/desember 2011. Begrepet var et forsøk på å definere arbeidet vårt, ikke bare det sceniske arbeidet, men alle aspekter av vår praksis som dansekunstnere. Vi ønsket å komme oss videre fra det etter hvert så utvidede begrepet samtidsdans, som nå rommer så mye at vi opplever at det begynner å miste sin betydning.

Framtidsdansen ønsker å ta med seg den delen av samtidsdansen som er framtidsrettet, eksperimentell og modig opp og fram og videre. Det handler om engasjement og initiativ, det handler om å ikke vente på at andre skal skape prosjekter/arenaer men sette i gang selv, det handler om å virkelig ta tak i de grunnleggende strukturene og mekanismene innen dansefeltet og selv endre/forbedre det du er misfornøyd med.

Framtidsdansen er en grasrotbevegelse der initiativ kan komme fra alle kanter, der vi jobber for hverandre og har fellesskapet av dansekunstnere i fokus, der vi deler og løfter fram og hjelper til. I tillegg til å innebære en omfattende holdnings- og mentalitetsendring for hver enkelt dansekunstner og hele feltet generelt, har framtidsdansen manifestert seg i flere konkrete tiltak, den eneste gjenstående manifesteringa er i dag nettsida framtidsdans.no.

Framtidsdansbevegelsens kunstneriske målsetting er å bidra til å utvikle nye strukturer og organisasjonsformer som kan fungere som et supplement eller alternativ til dagens kunstinstitusjoner. Vår visjon er å endre dansefeltets mentalitet og holdning så den i større grad innebærer initiativ, engasjement, handlekraft og solidaritet. Vi ønsker at det dansekunstneriske arbeidet skal være i fokus og veie tyngst. Framtidsdansen jobber også for at dansekunstnere i større grad skal dele oppdagelser og erfaringer fra prosessene sine, slik at vi kan heve nivået på det kunstneriske arbeidet generelt.

Les flere uttalelser om framtidsdansen her: http://www.framtidsdans.no/spleis-4-dagen-derpa/ og her: http://www.framtidsdans.no/framtidsdans-2-0/

___________________________________________________________________________________________________________________________

Tidligere manifesteringer av framtidsdansen:

Anti-Loop

Anti-Loop var et visningskonsept for sjangeroverskridende improvisasjonskunst som fant sted ti onsdager på rad i perioden april-juni 2012, og ble arrangert av Ann-Christin Berg Kongsness. Vi holdt til på Tøyenkontoret -rom for kunst og urbanisme (inne på Tøyensenteret), drevet og utsmykket av Mikkel Strandbygaard og Lars Haahr Klemmensen.
Kjernen bestod av dansere som var tilknyttet ulike musikere og en videokunstner og arbeidet tok utgangspunkt i spontankomposisjon. Konstellasjonene varierte fra gang til gang, vi opererte uten forberedelsestid og arbeidet stedsspesifikt. Vi ønsket med Anti-Loop å minske gapet mellom prosess og resultat, og dessuten bidra (om enn flyktig) til å etablere en solid men fleksibel plattform for improvisasjonskunst i Oslo.

Goldfish Project

Goldfish Project var et gratis ukentlig tilbud til dansekunstnere, og andre bevegelsesinteresserte, i spontankomposisjon (instant composition for de internasjonalt orienterte), som fant sted på Centrum Yoga i perioden fra høsten 2011 til våren 2014.

Elizabeth Lyseng tok høsten 2011 kontakt med Marte Reithaug Sterud og Ann-Christin Berg Kongsness i kjølvannet av en workshop i instant composition med dansekunstner og poet Julyen Hamilton (www.julyenhamilton.com). Vi samlet oss for å finne ut av vårt eget virke som dansekunstnere i møte med Hamiltons praksis; en praksis vi oppfattet som svært nærende, både som skapende og utøvende dansekunstnere. I tillegg kjente vi på et behov for å ha en jevnlig improvisasjonsbasert praksis i Oslo med andre likesinnede, slik også Praxis nå har åpnet opp for (www.praxisoslo.no).

Klassene ble bygd opp rundt de tre komponentene bevegelse/dans, språkliggjøring/refleksiv praksis og spontane komposisjoner, der den som ledet klassen til enhver tid valgte hvordan dette skulle komponeres og gjennomføres. Essensen i Goldfish Project var kort oppsummert utøvelse av dans på dansens premisser, språkliggjøring på språkets premisser og lytting til gruppas behov/retning underveis.

Andre som ledet klasser ved Goldfish Project var Sigrid Marie Kittelsaa Vesaas og Astrid Groseth.

Goldfish Project mottok støtte fra Fond for utøvende kunstnere.
___________________________________________________________________________________________________________________________

Framtidsdansen har i stor grad handla om å artikulere en ny generasjon dansekunstneres agenda, deres verdier, interesser, tilnærming til eget kunstneriske virke og til feltet de inngår i. Dette forsøket på å språkliggjøre hva vi faktisk holder på med baserer seg på observasjoner bredere enn kun initiativet framtidsdans.
Andre beslektede grasrottiltak som har sitt opphav fra helt andre kanter er blant annet Rethink Dance, Mind The Gap, Improfestivalen, Praxis, Spleis, NODAs (Dis)kursgruppe, St. Dans, Maidans, Ravnedans, Butoh-laboratorium med flere.